Jannicke og elektronmikroskopet

Har du noen gang sett et rumpetroll i øynene? I boka Tett på livet i vann kan du det.

Du kan også se mange andre detaljer du garantert ikke har sett før. Her kan du lese mer om den spesielle metoden som er brukt for å vise dette.

Når vi tenker på dyr i vann, er det gjerne fisk, krabber, reker og kreps. Men mange av dyrene er så små, eller så gode til å gjemme seg, at vi ikke legger merke til dem. Boka Tett på livet i vann er laget av Jannicke Wiik-Nielsen, Line Renslebråten og Dag O. Hessen. Her får du se både små og store dyr nærmere enn noen gang!  

Bildene i boka har forsker Jannicke Wiik-Nielsen tatt med et avansert mikroskop som kalles skanning-elektronmikroskop. Forskjellen mellom dette og et vanlig mikroskop er at smådyrene studeres ved hjelp av elektroner i stedet for lys.

Metoden gjør at hun får frem sylskarpe detaljer i store forstørrelser. Det fungerer som et kjempekraftig fotoapparat. Portrettene av dyrene i boka er bare forstørret mellom 25 og 600 ganger. Nærbildene av følehårene på skallet til tangloppa, overflaten til børstemarken og lakselusas munn er forstørret mellom 5500 og 7000 ganger, mens giftcellen til fjæreblomsten er forstørret hele 15 000 ganger.

Jannicke jobber ved Veterinærinstituttet og bruker elektronmikroskopet til å studere parasitter som gjør fisk og andre dyr syke. Kunnskap om parasittene gjør det lettere å forstå hvorfor og hvordan de gir sykdom. Vi kan se detaljer som det er umulig å få frem med et vanlig mikroskop. Dermed kan vi lære mer om hvordan parasittene ser ut og hvordan de er bygget opp. Da er det lettere å behandle sykdommene.

Mikroskopet kan ikke ta bilder av krepsdyrene eller de andre skapningene i boka når de er under vann. Derfor tas dyret opp av vannet, og legges i en væske som kalles fikseringsløsning. Væsken gjør at dyret ikke blir ødelagt eller råtner. Når dyret skal mikroskoperes, skylles væsken bort, og dyret tørkes i et spesielt tørke- apparat. Så dekkes overflaten med et tynt lag av metall. Metallaget gjør at dyret tåler å bli bombardert av en stråle med bitte små elektroner i mikroskopet. Elektronstrålen skanner overflaten, og lager et bilde slik at vi kan se dyret på ekstremt nært hold.

Skanning-elektronmikroskopet brukes til mye. Forskere oppdager nye dyre- og plantearter, finner ørsmå detaljer som skiller en art fra en annen og studerer blant annet kreftceller og overflaten på tennene våre. Ingeniører undersøker hvordan materialer er bygd opp, og om de har skader. Det er viktig når de skal bygge alt fra fly og jernbanebroer til datamaskiner. Kosmetikk-industrien undersøker hvordan huden vår reagerer på nye kremer og sminke. Mikroskopet brukes også til å studere bevismateriale i rettssaker.

 

Her kan du lese mer om denne boka og boka Tett på insekter og småkryp som er laget med samme metode. Bøkene finnes også som lydbøker.